Gutten sin det
Grattis - MVH Presidenten
Brunst, brøling og fullmåne. En kombinasjon som jeg ikke kunne la gå fra meg. Selv uten løyve på bukk måtte jeg bare utnytte finværet og natten. Alle andre Bertiler meldte av avbud, så dette ble Hinkel Pinkel alene på tur. Først Pokerkveld med gutta, hjem og kle seg om og hente utstyret. Inne i Grimen kl 02.00 om natten. Tar meg en liten runde for å sjekke ut om det står dyr på innmarkene. Ser to dyr. Ett på bøen til Svein og ett på bøen til Øvre Bratland. Stopper også for å høre om det brøles nede på Campinghaugen. Alt er stille ikke en lyd. Er det bomtur? Kjører inn og parkerer inne med container og skal ta stien opp i sør da det er nordavind. Kommer opp til øverste huset og kjenner hjortelukt. Ganske riktig ut av kanten av marken kommer et dyr i full fart som stikker inn i planteskogen. Selv med fullmåne greier jeg ikke se hvilke type dyr det er, men regner med at det er en kolle. Dyret stikker bare rett opp i granfeltet før det begynner å bjeffe irritert. Jeg skal samme vei så dyret trekker videre opp samtidig som det fortsetter å bjeffe. Skiller lag et stykke oppe da jeg skal til venstre på stien og dyret går høyre. Klatrer videre opp og over kanten. Hærer fremdeles ikke noe til brøling fra noen kanter. Passerer linjen da jeg hører svak brøling rett over meg. Hva nå? Bukk 100-150 meter over. Da må det være koller og kalver i nærheten også. Finner ut at jeg må kommer meg sør for der bukken står og brøler slik at den ikke tar meg på vinden. Trekker meg ned igjen i terrenget og går sørover. Samtidig kommer brølingen jevnere og kraftigere. Heldigvis så virker det som at dyret står på samme plassen. Trekker helt syd på kanten av juvet. Perfekt da han ikke kommer sør for meg og dermed få vær av meg. Sniker meg oppover da det plutselig kommer kraftige bjeff omtrent på samme høyde nord for meg. Hva nå? Finner ut at jeg må bare legge meg ned på bakken og vente. Kollen fortsetter å bjeffe og den er så nær at jeg kan høre den bevege seg. Heldigvis kan den ikke få vær av meg uten å gå inn på samme tråkk jeg gikk på. Hver gang kollen bjeffer svarer bukken med kraftige brøl hundre meter lengre borte. Nå er det action! Hører nå brøling fra to andre bukker i tillegg. Nærmeste konkurrent høres ut som kommer nede fra Camping haugen. Er det lille 8 taggeren som regjerer. En tredje bukk høres fjernt vekke i nord. Jeg prøver å ligge stille, men kollen fortsetter å bjeffe og bukken svarer. Etter en god halvtime stopper kollen. Ligger rolig enda en halvtime før jeg må bevege meg for kle på meg mer klær. Kollen er der med en gang og begynner å kjefte igjen. Gir seg ikke før i rundt halv sju om morgen. Bukken holder på jevnt og trutt fra noenlunde samme plass. Først rundt syv tretti er det bra nok lys til å begynne å bevege den støle Hinkel kroppen. Trekker videre oppover på kanten for å prøve å komme over bukken. Begynner å bli mindre skog og beveger meg forsiktig for å ikke lage lyd og for å prøve å få med seg alt. Fremdeles dårlig lys når jeg skremmer ut kolle og kalv som trekker opp over meg i terrenget. Bukken derimot står i ro rett nord for meg. Plutselig ser jeg den ca 100-120 meter fra meg. Den brøler jevnt og trutt. Finner ut at koller og kalver må ha trukket seg vekk. Kanskje jeg skal prøve å lokke den bort til meg. Legger meg ned slik at bare hode og våpen stikker over kanten. Ved neste brøling svarer jeg bukken og den svarer øyeblikkelig. hører den komme igjennom skogen på nedsiden. Så står den bare der bare ti meter fra meg. En skikkelig storbukk med staselig svært gevir. mener den har fire tagger i toppen på ene siden usikker på andre siden. Taggene er lange og kraftige. Dette er kongen i Grimen uten tvil. Vi stirrer på hverandre i ca ti sekunder før den trekker seg litt tilbake og brøler. Jeg svarer og den svarer med et dypt kraftig bjeff. Jeg brøler tilbake, men da stikker den. For en opplevelse. Ligger helt matt tilbake og må bare sende melding med en gang til de andre Bertilene. Allan svarer, og jeg må ringe han for å fortelle om opplevelsen.
Videre fremdrift blir i motvinden mot nord. Rett under Erdals varden ser jeg bakspeilet på et dyr. Dyret snur seg riktige veier og bredsider. Må bøye meg litt og lar skuddet gå mellom åpningen i en brake. En flott ungkolle. Vommer og drar ned dyret. Bra at det et ungdyr. Lang vei ned fra toppen i bratt og vanskelig terreng. Nå henger dyret ute hos Knut Berg.
For en fantastisk natt og formiddag.
Ikke helt stødig på hånden her, men med alle de inntrykk som er igjen etter 12 timer i skogen er det vel ok.
BHC takker Hinkel P. for at han tok seg tid til å forfatte og dermed dele denne utrolige jaktturen og alle opplevelser han hadde i skogen bak fjellet mot øst.
