Sommer idyll i hjorteskogen

Hardangervidden Vest 2013

Her kommer storfisker Olav i fint driv oppover Husedalen. Norsk natur på sitt beste, med fossefall som nesten er utilgjengelig med dagens enorme vannmengde.

Turen ble planlagt allerede høsten 2012, lenge før hjortejaktens slutt, og prøvepakking er viktig når en skal gå ca 10 km med  konstant oppoverbakke og 1000 høydemeter skal tilbakelegges første dag.

Våren 2013 kommer og det er fremdeles usikkert når turen kan starte. PIG skal til USA, jeg en tur i nordsjøen. Blir det i hele tatt tur? Det går mot sommerferie med familier! Harald melder seg av turen. Turgåeren ryker samtlige muskelfester i sitt venstre lår. Han går med skinne og er vel knapt klar til hjortejaktstart. Han hadde vel uansett ikke blitt med, for der i gården planlegges det Jostedalsbreen på langs... River e' ikkje me. Vi får være fornøyd at han godtar 'wildcard' på SandeHunt part I og part II. For hvem dukker opp her? Jo, på sistnevnte, både Alex (Mr. WinMag) og KoS (King of Sweeden)

Drømmen vår er å bli transportert opp med Airlift, men vi får ikke landingsløyve. Til og med kjøreløyve opp de siste 3 kilometerne på grusveien i Husedalen er utelukket. Her må du være grunneier og ha særdeles gode grunner for å bruke. Det holder ikke med en hvit løgn om at far er 80 år og har vandret på vidden hele sitt liv, og nå gjerne skulle ha hatt sin siste tur. Vi må ta beina fatt. Det er vel best slik, for det er vel greiest uten at helikoptre flakser rundt hodet på oss, og at biler kommer susende forbi i tide og utide.

Kola er blitt en fast turvenn, dessuten skal hun hjelpe oss med å få transportert opp noe 'fludium'.

Siste uken før tur kribler det i kroppsfibre og en kjenner godt at det bruser i blodet av forventninger og spenning.

Været tar vi som det kommer, det ser ikke lovende ut med tanke på litt sol. Regn og temperaturer på 6 - 10 grader meldes.

Siste to dager før tur, fiskeutstyr skal oppgraderes, nye sluker skal i slukmappen, snører skal byttes, gassbrennere sjekkes og sko må pusses. Ingenting overlates til tilfeldighetene. Fredag provianterer vi, Turistkontoret i Kinsarvik selger fiskekort for privat grunn.

Lørdag kl. 0600 opp og stå, snart ut å gå. Her we come, Stavali og nærliggende områder.

Allerede på grusveien i Husedalen klager far på pusten, vil han klare dette? Vi må la han få bestemme tempoet og lette på sekken hans.

Turen opp  tar i overkant av 9 timer og før vi kommer til Stavali setter vi opp BaseCampen.

                                                                                

En liten kveldstur  med stang i elven, men uten noe som helst resultat.

Søndag morgen går vi de siste kilometerne til Stavali og spiser lunch. Etterpå er planen at vi vandrer til Helnaberg og Austmannavannene for å prøve fiskelykken.

Igjen, far sliter med pusten. Han hopper av ved Lonavatnet og her får han to flotte fisker før han vender nesen mot Stavali igjen. Vi avtaler at vi møtes der på kvelden en gang for vi har allerede sjekket inn for natten. Vel nede treffer han på hyttevakten som har landet med sin fru og sønnesønn noen timer tidligere. Neste helg er det sesongåpning på Stavali og vedstampen må fyres inn. En god fiskeskrøne eller to blir nok utvekslet også.

Meg og PIG suser videre, etter vel 1 time står vi på Helnaberg som er godt bevart og består av 3-4 hytter og et par steinbuer. Men nå kjenner vi lukten av Humle og stangen må rigges til de første skikkelige slukkastet.
Austmannavanna: Her drar vi 4 brukbare aurer i det første vi kommer til. Vannet lengst mot øst intet napp eller nupp. Vi går mot Holmavatnet, nede ved stranden blir det "Turmat" på oss og nykokt ørret til Kola.

Og så etter litt vandring vestover i vatnet begynner det å skje ting med den som har med seg noe med blått i slukskrinet...
Når ca.10 kast er unnagjort har det bitt på ca. 7 ganger og 4 flotte aurer er landet. Kan det bli bedre?

Videre må en tenke på følgende; den skjøre naturen og hva ørreten virkelig er ute etter.
Oppe på høyfjellet og vidden kan den ikke velge og vrake, så at det er kobber og rødsluk  den er ute etter, er langt fra 'bankers'. Det må absolutt tenkes annerledes og velges noe nytt.
Humle og hussko er ikke å forakte hvis bettet er dårligt. Spør PIG og Olav.
Når det gjelder forsering av dype elver må en bruke kløkt og være i god form, så her må de sterke ta et ekstra tak etter min mening.

Helnaberg og viddenatur.

Sliten og snart nede.

 Regnbuepremie etter "Lars Monsens" elveforsering.

Bertil Hunting Club: Hunt 2004

Bertil Hunting Club: Hunt 2004: Jakten med BHC 2004 Vikafjellet 9-12 september Søndag formiddag og regnet trommer på vegger og tak, det er kun 4,5 grader utenfor og...