Vel fremme ved gruppekanten var det å finne seg en best mulig sitteplass. Rigge seg til med ryggstøtte og noe mykt å sitte på. (noe har jeg da lært av elgjakta) Jeg hadde vel ikke den helt store trua men været var fint og stillheten en befrielse….. Det er vel ikke til å stikke under en stol at når 5-7 gutter bor i samme hytte i en uke så er ikke lydnivået bestandig så lavt.…. Jeg hadde ikke sittet i mer enn 10-15 minutter før det plutselig står to dyr ute på gruppa. Holdet var kanskje 100 meter og de sto 10-15 meter i fra skogen. Hvordan i helvete har de kommet seg ut å gruppa uten at jeg har sett dem? Gi F i det nå….. Opp med den lille nybygde rifla i 7mm-08 og korset i kikkerten finner dyra. Kolle og kalv…… Kalven detter rett ned i smellen og det tar ikke mange sekundene før det smalt i pelsen på kolla også. Den tok 5 små skritt og så slukket lyset. Så lett kan jakt altså være noen ganger. Mange dager med blodslit og så plutselig står de der. Når jeg nå sitter å tenker over hva som skjedde så er det utrulig hvor automatikk man har fått etter nesten 20år på jakt. Du ser dyra og uten å vite det så har du dyra i kikkerten. Du husker ikke hvordan du plukket opp rifla eller hvordan du kom i skytestilling, det bare skjer automatisk…. Nå ja…. Så var det å kontakte gutta i hytta for hjelp til å slakte å bære. "Base camp kan dere høre"…… "Hallo Base camp"….. Neida…. Gutta i hytta er for Bertilifisert til å ha på radioen så de hører ingenting. Heldig vis var Turgåeren enda oppe i lien inne mot Kjøssnesfjorden og han hørte både skudd og radiomelding. Han stupte utfor lien og jeg trur det bare er Riverdance som hadde kart samme tempo. Jeg satt meg godt til rette og tok fram brødskivene mens jeg ventet….. Det er ganske fint å sitte slik å la tankene sveve etter en vellykket jakt og nippe til en god single malt whisky…….. Jeg lot meg kanskje sveve litt for langt bort for plutselig var brødskiva tom…. Skuddene smalt ca. kl 2000 og nå begynte tingene å haste. Turgåeren kom pesende opp lia og så ble det gratulasjoner og jeg måtte finne frem en brødskive til…. Mørket kom sigende og vi kastet oss over dyra og vommet begge så fort vi kunne. Den siste ble vommet i lyset av en lommelykt og lyset i fra videokamera. Halvfull som han var fikk BigBore midt under vomminga en "beveget stund" og måtte sende en melding til KOS via videofilming. Han syntes det rett og slett var for jævlig at KOS måtte reise hjem og mumlet mye tull og tøys inn i kamera… Knut Knurr hadde hørt skuddene og var ute på gårdsplassen når Turgåeren passerte huset hans og når vi var ferdige med vommingen var traktoren på vei opp til gruppekanten.
Etter to galopper over gruppa med dyr på slep ble det mye blåmerker og rift på leggene. Pytt Pytt , dyra ble hengt i fjøset hos Knut’en og så begynte vi å fundere på hvordan vi skulle fortelle dette til Bertil-gutta. Planer som gikk i fra å holde kjeft om hele skytinga til å kaste hele dyr på stuegulvet ble diskutert. Til slutt kom vi fram til noe mitt i mellom og det var bra for Bertlifisert som de var trudde de selvfølgelig ikke på oss. Til slutt klasket BigBore hjertene i bordet så blodet sprutet…… Da blei det først helt stille for så å gå over i et helvetes leven…. Mr 10 ble potte sur og ville ikke prate med BigBore. Drive å skyte dyr under postering var ikke "machojakt" og teller ikke….. Jeg prøvde å forklare at postering også var jakt men det var ikke lett. Etter en stund (etter ganske mange Bertil) ble han enig med seg selv om at det var seg selv han var sint på og angret som en hund på at han ikke selv posterte denne kvelden.
Det er vel ikke nødvendig å beskrive hvor fuktig kvelden ble
