På Flesland ble jeg hentet av Knut og Bendik. Så var det bara å komme avgårde till fjellet. Men först måtte vi handle mat og selvfölgelig smake på Cardu, single malt fra Skottland.
Per-Ivar och Allan hade reist opp tidligere på dagen for å pröve fiskelycken. Det er bra att det finnes butikker.
Det var deilig å kommer fram till Kjölsnes og vår fine hytte. Per-Ivar hade en liten opptreden og sang playback till Ronan´s Rollercoaster. Jada. På kvällen disket Knuten opp med en skikkelig Taco-dinner. Alle gledet sej till faxen
Etter 3-4 kopper kaffe og fax maskinen gikk som aldri før på lördag morgen. Förste drevet ble planert og ut i terrenget ved Bolset. Knut og Jonas skulle postere. Jonas kommenterte regnet, så store dråper har vi ikke i Sverige. Driverne med PI i spissen faxet litt extra før de tok beina fatt. Per-Ivar gikk nederst, Bendik i midten og Allan øverst. Per-Ivar var første som var i dyr, han skremte det mot postene . Han ventet på skuddet som aldri kom. Dette pga. en mobiltelefonen som stod på ringetone istedenfor vibrator og dermed skjønner vi resten av historien. Knut ville som vanlig til fjells, men Allan fikk heldigvis overtalt jegerene til å ta et drev lenger nede. Knut , Jonas , og Bendik postet, og straks etter fikk Allan kolle med kalv på beina. Rett mot postene, trodde han. Denne gangen skal vi endelig lykkes tenkte Allan, men dom lurade oss igjen. Konklusjon første dagen: Det er dette som er så fantastisk ved hjortejakt. Du tror du har klart det, men gang på gang er det jegerene som blir lurt. Kvelden kom medbrakt reinsdyr av Bendik var den perfekte erstatning av ørret. Johannes drakk singel malt for fyste gong i lifetime.
Ronny kom till Jölster under helgen. Han og Per-Ivar postet i ett n ytt område som ligger straks nord for tunnellen Kjøsnesfjorden. Bendik snøftet lukten av dyr og sekunder i intens spenning, pang - piggoksen(uttrykk fra elgjakten) falt død om. På VHFen høres: ”Dyret je sjøt på ligger, men det er flere. Så hold aua åpne”. Nye skjelvende sekunder forsvinner. Jonas stod og siktet på et dyr som ”leker gjemsel ” bak ett tre. Dyr og menneske utfordrer hverandre i 3 – 4 minutter. Hjorten ”stikker” og før den forsvinner forbi Aimpointen og Ronny har den vært innom samtlige jægararar. Dette ble nok for mye for dyret , for två dager senare finner jaktleiar den døda skrotten i en ur lenger oppe i det stupbratte fjellet.
Nytt drev , denne gangen ett hakk nærmere stugon. Allan øverst, Bendik nedenfor Allan, Knut nedenfor Bendik og Ronny nederst. Per-Ivar och Jonas poster. Allan må flere ganger ta riflen på ryggen for i det hele å kunne holda seg fast och ta seg fram i det bratta og ulemska terrenget. Vi har fin øgokontakt med hverandre når vi driver på linje mot postorna. Drevet er ca. 30 min gammelt da Allan kommer til en ur der det tidligere har gått ras. Allan lyftor hodet och da får han sitt størsta opplevning nogon gang på hjortejakt . En flott bukk med sex spisser standar trettio meter från hannom. Her må det handles kjapt tenker han. Lyftar 30.06en och knallar i veg skuddet. Fankeren for langt bak, vommeskudd ser det ut som. Dyret tar ett par skritt fremover, det samme gjør Allan og så plasseres skudd nr. 2 i bogen på djuret. Bendik, Knut, och Ronny blir varslet om at dyret kommer stupende nedover mot dem. Det stopper ca 100m lenger nede rett ved beina til Bendik. Bukken gjør sitt siste forsøk på å reise seg, men Bendik setter nådeskuddet i nakken på den. Per-Ivar och Jonas starter flåingen av det førsta djuret. Ronny tar flygplanet opp til dom andra. Der ofras skolissarna och helt på egenhand frakter Ronny bukken ned på bøen til Knut Kjøsnes. Traktoren gjør siste del av transporten.
Så kom Jarle till Jölster och avlöste Per-Ivar som reiste hjem till Bergen. Jarle viste fine prestationer under uken og ble invalgt som Hangaround i BHC.
Ettersom vi hade skutt to dyr så var Jonas sin bursdagsmiddag sikret. Vi startet ved luch med steik hjortehjerte, pils og whisky. På kvällen ble det indrefilé med viltsaus och flötegratinerte poteter.
På torsdag ble Jonas som vanlig litt förkjölet og måtte ha indretjeneste. De andre jaktet fortvivlet på det siste löyvet.
Rypejakt på Vikafjell
På fredag var det dax att reise till Vikafjellet. I år var det 20 år siden vi var uppe förste gangen med det gäng som senere skulle bli BHC. Dette er vårt andre hjem. Som vanlig var det skytekonkurranse på fredagen. I år hade vi leirduekonkurranse med något attot. Som vanlig god mat på kvällen og uppladning till årets förste rypejaktdag.
På morgenen konstaterte vi att det var litt overskyet, men igen nysnö – jiippi. Det var bare og smöre en stor nistepakke og komme sej ut i terrenget. Og det smalt som det skall göre på rypejakt. Vi var ute hele dagen og avsluttet med skytekonkurranse på .22 LR banen. Kvällen koste vi oss foran peisen etter en härlig middag med geitelår og masse rödvin.
På söndagen skulle vi jakte, men det hade blitt 19 grader och dyrene måtte slaktes. Vi hadde en dejlig dag i solen på terrasen på Vikafjell. Så var det som vanlig rydde hytten og takke for seg.
To dingo's i solen
Hvorfor må man reise hjem????
