Dro inn søndag ettermiddag til Veitostrond. Regn og yr, men forventningen var selvfølgelig store. Bondene kom og fortalte hvor vi hadde lov å gå, og hytten var standsmessig. Bertil ble fyrt i gang og stemingen var høy som vanlig. Bendik kom også inn på søndagen, så da var hele gjengen samlet utenom deg.
Tidlig opp mandag morgen, halvparten av oss med full camo i ansiktet og på hender. Endelig var det dags. Kjørte 5-6 km videre inn i dalen til en sæter, derfra tok vi beina fatt. Som du ser av bildene så var dalbunnen nesten paddeflat med digre breer som kom ned dalsiden. Nesten som i Alaska gikk vi og preiket om, mens vi vandrer ytterligere 5-6 km innover dalen. Fant så ut at vi skulle ha et jak oppe i dalsiden. Satte ut Bendik og Jarle i forkant av ett større bjørkefelt i dalsiden. Resten skulle trekke igjennom skogen mot postene. Det tok ikke mange meterene før driverne fant ut hvor håpløs skogen var i Veitostrond. Hele bjørkeskogen var liggende. Dvs at den vokser flatt ut grunnet ras om vinteren. dette medfører at den er nesten ugjennomtrengelig. Det ble en kamp fra første stund. Når det i tillegg ikke var spor å se, så mistet driverene fort motet. PIG,Allan og Jarle ga opp etter første drevet og lengtet ned til Bertil. Ronny, Bendik og meg fant ett sauetråkk høyt opp i lien over skogen. Vi fant ut at vi ville prøve å komme oss 1-2 km lengre nord og komme oss inn på en større haug Ting tar tid når det er bratt og kupert og ormegresset står deg nesten over hodet. Bendik ga opp da vi endelig kom inn på haugen. Han fant seg en elgpost og satte seg ned. Vi to siste begynte å klatre ytterligere oppover og kom på toppen av haugen. Og der var det endelig aktivitet etter hjort. Så ingen men dyr var det ihvertfall i området. Etter mye knall og fall fant vi en vei ned fra fjellet. Dyktig sliten og våte var det deilig å komme ned til hytten å få seg en bedre middag og Bertil.
Dag 2 tirsdag. Vi fant ut at det var for lang å gå helt inn igjen i dalen, det måtte vel være dyr nærmere. Valgte så den sydeligste sidedalen. Fikk i stand ett drev rett utenfor sætrene. Mine forventninger var små, så jeg stakk rett forbi postene til fjells for å komme vekk fra geitetråkket. Det var ikke lett, for over alt var det liggende skog eller breiner. Kom meg opp i dalsiden mens resten av gjengen stod nede og deppet. Fikk lokket PIG,Allan og Jarle opp, mens Bendik satt igjen på elgpost nede på geitetråkket. Ronny dro til Sogndal for å proviatere. Selv høyt og lang inne i dalen var det ikke tegn til hjort, bare etter geiter. Skuffet kom vi oss hjem igjen. Det positive var at det ikke regnet på ettermiddagen. Ny god middag og mye bertil.
Dag 3 onsdag. PIG er sur og lei og lengter hjem. Mistet motet etter og ikke å ha sett ett hjorte spor på 2 dager. Resten prøver neste dal, samme som dagen før, bare spor etter beitedyr. Gidder ikke ta skudd i kammeret en gang. Regner fosser fremdeles ned. Gjengen gir seg tidlig, Jeg tar geitetråkket og følger det helt til bunns av dalen, ikke spor etter hjort der heller. Gjengen er dypt deprimert om kvelden, bonden blir kalt inn på teppet og får det glatte lag. Han har ikke andre områder å tilby oss. Vi sier klart ifra at vi føler oss lurt.
Dag 4 torsdag, det regner. Ny plan, jeg overkjører de andre og sier at vi må helt inn der meg og Ronny var første dagen. De andre går med på planen. Jarle Allan og Bendik skal trekke oppover fra sørsiden, mens Ronny og jeg fra nordsiden. Merker at gutta ikke har troen på opplegget, kommentarene på radioen sier sitt. Problemet er å komme seg opp på haugen. det er å klatre ,klyve,krype igjennom en tett jungel. 500 høydemeter må tilbakelegges før en begynner å få kontakt med hjorten . Bendik sier takk for seg halveis oppe i dalsiden, sterkt deprimert reiser han tvert hjem. Resten av eliten står på for å komme seg opp. Endelig ser Allan og Jarle også spor etter hjort, håper stiger, Ronny ha som vanlig mistet oversikten og vet ikke helt hvor han er "lost in space). Det snakkes på radioene hele tiden, jeg ber de holde skjeft og jakte. Noen minutter senere kommer jeg ut på den første lille åpningen i krattskogen, i toppen av lysnigen ser jeg ett dyr, nå går det fort, opp med geværer og pang. Dyret går rett i bakken,ser at det er en bukk. Frem kommer det også en kalv og en spissbukk, ha ikke sjansen på noen av de. De andre er rett borte i lien så de venter i spenning om det kommer dyr bort til seg. Ingenting skjer. De andre kommer opp til skuddplassen og noen ønsker å prøve å jakte videre på de andre dyrene, men vi finner ut at det vil være vanskelig nok å få ned det ene dyret. Vanskelig blir det, selv med riverdance som hjortetrekk. Bruker 4 timer på å dra dyret ned på flaten. Heldigvis kommer bonden inn med traktoren og kjører det til veis de siste 7 km ned sæteren der bilen vår står. Resten av kvelden går med til å flå og drikke Bertil. Vi finner ut at vi har fått nok og at vi reiser hjem allerede fredagen på din 40 årsdag.
Fredag dag 5 blir hytten ryddet i en fei. Henter og betaler for dyret og forlater de 106 innbyggerne i Veitostrond i regn og tåke. Humøret stiger etter hvert som Bertil surkler ned i halsen på passasjerene. Veitostrond vil bli husket som ett vått og lite attraktivt sted å jakte.
Grimen
Endelig et sted en kan jakte bare en stiger ut av bilen.
1. turen var bare Allan, Jarle og meg med på. Jarle blir sendt på post opp med den øverste kapahuken, Allan skal drive ned mens jeg skal drive oppe. Spor etter hjort overalt, Allan tar ute både kolle og bukk langt nede, men får ikke skuddsjanse. Jeg sniker meg i tregrensen oppe mot Jarle. Får øye på et dyr før det stopper opp og værer. Avstand 50-60 meter. Står litt forkjert og må trekke meg en meter tilbake. Klemmer av et skudd, dyret hopper bakover og er vekk. En lett nervøs bukkejeger kaller opp de andre og forteller hva som er skjedd. Etter litt trekker jeg frem til der dyret stod og finner Spissbukken stein død bare 10 m lengre oppe. Det er gått en time siden vi begynte.
Tur 2
Allan fikser en avtale med nabobonden i Grimen med at vi skyter og deler dyret med ham. Lørdag er det samme gjeng som sist. Over på østsiden av Grimenvannet. Allan Jarle reiser inn i forveien og poster på toppen ned mot vannet. Jeg kommer inn en time senere og skal drive opp bratthenget. Går ut kolle og kalv halveis opp i fjellsiden, men de trekker ut feil vei, vekk fra postene. Skitt au, kan ikke ha poster alle steder heller. Kommer opp og finner ut at vi skal drive nedover lenge øst på terrenget. Allan skal være en slags bakpost, mens Jarle og jeg driver nedover. Etter en liten stund hører både meg og Jarle at det går ut dyr foran oss. Jarle får øye på kolle, kalv og fjorårskolle. de fyker nedover i forkant av meg. Plutselig kommer det en stor bukk på beina også.Den trekker rolig ned etter de andre. En liten stund ser ut som dyrene trekker mot meg, men de lurer oss som vanlig. Jarle har 170 i puls.
Søndag morgen før det er lyst er vi gang igjen. Både Ronny og meg er reduserte etter lengre festing ut i natte timene. Ingen av oss sov vel mer enn 4 timer. Vi begynner i Erdalen. Får lov til å jakte på sørsiden av det vanlige terrenger. Allan går helt nede på den gamle innmarken, resten trekker opp forbi husene oppe i dalsiden. Går rett på kolle og kalv som beiter i utkanten av hagen til det øverste huset. Vi står bare og ser på at de forsvinner inn i skogen mot Allan. Det ville være for dumt å skyte dyrene på innmark. Kommer oss opp i skogen og skjenner hjortelukt over alt. Så hører vi storbukken brøle. Spenningen er stor, Allan og Ronny ser bukken som brøler oppe i dalsiden 2-3 hundre meter over de. Jarle og jeg trekker opp i høyden. Vanskelig å komme innpå bukken. Lyset kommer og vi hører ikke mer. Jarle blir sendt nordover mot Kapahuken for å poste og stenge av nordover vi andre venter til han er på plass. Så begynner de nede å drive opp og nordover. Allan melder at han går ut en kolle som trekker rett mot Ronny. Rett etterpå smeller det. Det er Allan som fikk kollen i retur. Den må ha kjent lukten av Riverdancen og løpt tilbake og dermed pang. 20 meter og rett ned med dyret. Så var det slakting og pølsespising osv. Været var strålende og vi var i bilen før 12.
