Allerede før vi har passert viken som ligger i sør og i le for vinden, må hendene puttes i lommen. Naglebeten er så intens at det lar seg ikke gjøre å kaste ut slukene skikkelig!
Etter å ha omtrent løpt rundt vannet var vi i tillegg begynt å bli nokså gjennomvåte, her måtte noe gjøres.
Vi fant noen tørre kvister under en fjellknaus, fikk fyr på disse og dro frem den første Bertilen (på boks selvsagt) og Jægermeisteren. Vi måtte få opp kroppstemperaturen! Kvistene varte en halvtimes tid og litt lunk ble det før flammene døde ut. ”Hva gjør vi nå?”- spurte vi, og fem minutter senere var Mr.10, Presidenten og Mr. Jægermmmmeisterrrr på vei tilbake til bilen med hver sin ørret i sekken.
Heldigvis for Mr.10 var Kvilesteinsveien fri for promillekontroller denne kvelden.
Før resten av BHCèrne dukket opp ved Grungestølen hadde Mr.10 landet 3 flotte ørreter til i Skjellingavannet. Han ble både overrasket og målløs over en slik flott fangst.
Som det fremgår i overskriften uteblir KoSèn i år, og det må derfor gjøres en del omrokkeringer i utførelsen av de faste rollene!
Riverdancen har overtatt oppgaven til Presidenten. Cuba Libre!!! Presidenten er nå den nye Mcgyver. Battery Charger!!! Mr.10 ser ut til å måtte feire 10 års jubileet alene, hvis ikke JarleMoren slår følge?
Den største spenningen i år må være hva Turgåeren klarer å utrette i hengene ved Grønndalsfjellet og ved Skei.
Det starter dårlig for Turgåeren, enda han kjenner hver en stein og hver en knaus i rypefjellet. En hel dag i fjellet uten å se en fjær!!! Det må være ny rekord!
De andre jegerne skyter hver sin rype, mens Turgåeren begynner å forberede seg mentalt på skeet- konkurransen. Det blir nok tidlig kveld på han i dag, for uten fugl må han opp på en varde i morgen tidlig, det kan jo gjemme seg en stakkar bak steinstøttene.
Dagen avsluttes med en rypemiddag a`la` KoS - spedd på med noe pinnekjøtt av hjort og Løitens Akevitt. SNOP!
Vi våkner til en ny fantastisk dag. Det er knallblå himmel, søte tømmermenn og nye muligheter. Men hvem tør/klarer å utfordre rypene i dag? Det er jo så få av dem, og det gjør jo ikke saken enklere. Turgåeren er selvsagt den første som er på beina. Kl 0730 koker kaffevannet opp og det er på tide med en opptelling av snorkende daukjøtt i soveposer. ”Hvem er med? Jeg er gått!” høres fra stuen før en dør smeller igjen!!!
Hevnen er søt, for mens noen av jegerene leter etter bjørkeved i Myrkdalen knaller Turgåeren ned 3 ryper. 1 liafugl og 2 fjellfugl. Ikke verst!
JarleMoren hadde sin sjanse, men aimpointen sviktet han.
Mr.10 gjør det meste av indretjenesten selv, de fleste andre nyter det vi tror er de siste solstrålene på lenge.
I Vik stopper vi på Dampen, vi bestiller oss hver sin biff og halvliter Bertil. JarleMoren er sjåfør, vi har overbevist Mr.10 om han er i besittelse av en del Schumacher egenskaper. Dessuten er han en trofast Mitsubishi driver. Han har også kjørt BelteVogn i forsvaret!
Ved ankomst Venjaneset blir akevittflasken vrengt for de siste dråpene og en Famous Grouse blir tryllet frem. ”Hold dere unna!”- roper Mr.10 og korker flasken trygt i armhulen.
To timer exstreme knastekjøring senere – lander vi likt med Riverdansen og Turgåeren på Kjøsnes.
BigBore tar imot oss på en 96% ypperlig måte. Det eneste som manglet var en rådyrsteik a`la` Rydberg. Om et år er alt 100% lover BigBore.
Når bjørkeveden slutter å knitre i ovnen en stund senere, har Mr.10, Riverdance og Presidenten inntatt Roller Coaster tilstanden på rygg. Etter både Bertil, blankt og brunt, fant vi ut at det klokeste var å bli kamerat med Ole Lukkøye. Men tabben var at han var bestekompis med Jon Blund. Så alle skjønner vel hva vi tre gjorde på de neste 24 timene???
Hjortejakten starter med at BigBore går opp på Riverdance posten. Turgåeren øverst, Mr.10 og Presidenten nederst og JarleMor pluss Riverdance i mellom. Drevet går uten sikre følelser med dyr, så derfor velger de tre zzzzzzaagee jegerne å dra tilbake til drømmeland igjen.
Klokken var ca. 1600 da ett skudd lang oppe i fjellet blandet seg med snorkelydene inne i hytten. Presidenten sover urolig og etter å ha skyllet ut litt soverusk fra øyekrokene vekker han de to andre med beskjed om at - nå får det være nok! Vi er enige om at vi må ut å jakte, setter på en VHF radio for å høre hvordan det går med ”turgruppen” vår. Som mest sannsynlig befinner seg 1000 m. over havet i øyeblikket.
Vi roper de opp, og sekundet senere hører vi fra BigBore noe mumling om at Turgåeren har skutt en svær bukk på toppen av fjellet! Bløffer han??? Det må være en jaktskrøne de prøver seg på!!
Men noen minutter senere når JarleMoren blander seg inn i samtalene på VHFen skjønner Jon Blund jegerne at Turgåeren fortjener en ny tittel. BUKKEJEGEREN!!!
BigBore puster og peser samtidig som han medgir at det ser mørkt ut, vi vil ikke klare å dra ned bukken før mørket når oss. Vi får på oss jaktstøvlene, jakker og kaster oss i vei oppover mot skuddplassen. Kun utstyrt med VHF radioer. Vi ber samtidig gutta på toppen slutte å sende ut signaler om at hjorten må ligge til dagen etter. Presidenten passerer selvfølgelig Riverdance på vei oppover, og som førstemann oppe ved dyret er det bare å gi seg over. For en BUKK! 10 tagger peker mot himmelen, størrelsen og vekten på dyret må tilsi at det er en bukk som er på vei mot sine beste år!
Vi anslår det til å være 120-140 kg i slaktevekt. Men nå må vi henge i, for skal vi få dyret til bygds må vi først frakte det hundre meter skrått oppover. Det må minst være fire mann for å bevege ett slikt dyr, og særlig når det befinner seg i en stupbratt li som dette. Etter 20 minutter med slit og svette finner vi en passe slukt eller dyretråkk hvor vi kan få det ned. Riverdance har glemt helsetrøyen i år, men kunsten å få hjort ned fra fjellet glemmer han aldri! Fire beinharde timer senere henger bukken i fjøset til Nils Einar. Foredlingshuset er ikke ferdigstilt, så det får vi ikke ta i bruk før til neste år.
I kveld er alle samstemt – vi skal til hytten å gjøre Bertil mo i knærne.
Dagen etter sitter BigBore på post oppå tunneltaket, mens Mr.10, JarleMoren og Presidenten går i drevet mot han. Bukkejegeren og Riverdance banker på hos Astrup, men de slipper ikke inn - de har for mye Bertil i blodet!
Mat er en meget viktig del av jakten, så derfor prioriteres raspeballer resten av denne dagen. Samtidig får hjorten hvilt seg noen timer før en ny dag gryr, og neste jaktdrev starter.
Klokken er bare 0550 og Mr.10 har lett panikk, han purrer JarleMor og Presidenten – vi skal til Klakegg å skyte et dyr – det er ordene som akkurat klarer å trenge igjennom mine nesten lukkede ører.
Vi er avgårde og på plass før lyset kommer, men det stopper med det. Hjorten er ikke hjemme i dag, den er på besøk hos noen venner ved Nyken er beskjeden vi får.
OK sier vi, drar tilbake til hytten spiser en lett lunch. Nyken Classic skal planlegges - og denne gangen skal det gjøres skikkelig.
Riverdancen får den tøffeste oppgaven, han skal slippe seg ned fra toppen og deretter komme seg inn under Nyken. Bukkejegeren, JarleMor, Mr.10 og Presidenten skal gå ifra stien mot BigBore som igjen poster under Nyken.
Nyken viser seg å være ”bankers” spesielt når alle jegerne er samlet på dette drevet. Vi vet at står det dyr mellom stien og Nyken, er muligheten stor for at vi klarer å presse dyret mot den som poster.
Og i dag er det BigBore som skal få testet skyteferdighetene sine hvis oddsen går i vår favør.
Det er ikke mer enn ca 150 meter igjen av drevet for min del, og jeg tenker at de (dyrene) er ikke hjemme i dag. Selv om vi er fire jegere som driver er det så mye skog og terreng å ta av at vi kunne ha hvert ti jegere til uten klare å dekke hele terrenget!
PANG! Tett etterfulgt av ett nytt PANG! Opp og til høyre foran meg og Mr.10 kommer skuddene fra. Ett eller to dyr spør jeg meg? BigBore melder at han har plassert to skudd i en kolle! Dyret har prøvd å passere han helt oppe ved fjellveggen i rimelig stor fart. Her tar vi ingen sjanser på ettersøk så hvis muligheten byr seg, er det best å ”safe” med ett ekstra skudd. Det er melk i jurene på kollen - så hvor ble det av kalven spør vi oss. Vi får fortsette drevet, kanskje vi tar ut den også?
Det går ikke så lang tid før Bukkejegeren som befinner seg litt over det øverste plantefeltet får øye på et annet dyr. Kan det være kalven?
Riverdance får beskjed om at et dyr er på vei oppover, dertil han setter seg ned for å vente. Spenningen stiger nok en gang! Vil vi klare dette dyret også?
Det går ikke mer enn ca. ett minutt før Riverdance også får øye på dyret, han hever geveret mot skulderen – tar sikte gjennom aimpointen og finner hjerteregionen! Hjort nr.2 på i underkant av ett år er Riverdance meget godt fornøyd med.
Det viser seg at vi er både dyktige og heldige for det var kalven til BigBore kollen som endte sine dager ved bukkeplassen til Mr.10.
Til og med BigBore forsyner seg grovt med Bertil denne kvelden!!!
Diskusjonen går høylytt om kolle/kalv går for ett dyr, for hvis ikke er jakten over på 3 dager!
Det ender med at vi får gå på ett fritt dyr til for Johannes.
Når Bertil har slurpet som aldri før, og vi tar kveld, kan vi nok en gang sove godt med drømmer om at i morgen er det min tur. I morgen skal kronhjorten spikres på veggen!
Torsdagen tar Bukkejegeren og Riverdance beina fatt på ny. De skal til fjells, noen nye tinder og varder skal bestiges.
Resten av jegerne tar ett par jaktdrev nedenfor Knutevarden. På drev nummer to tar Mr.10 opp ett dyr på kloss hold, like under Knutevarden. Bjørkekrattet er så tett at det er umulig å få stadfestet navnet på dyret!
Tindebestigerne har kommet ned fra fjellet og vi møtes i Fossheimsdalen for å videreføre tradisjonen.
Steikt hjortehjerte på steinhelle med Bertil på boks. For at det skal bli en kulinarisk opplevelse er det kun to ting som trengs, fint vær og litt krydder. Og i dag har vi begge deler.
Etter at Riverdance har vist oss hvordan dyret ”står, oppe der og pumpen går”. Tar vi det siste drevet for dagen – ned mot en Bukkejeger som sitter å døser like over Fossheimselven.
Vel tilbake i hytten skal middagen til kvelden, og jakten for morgendagen planlegges. ZZ-Top sier at vi kan få jakte lengre inn i Kjøsnesfjorden, på ett nytt område. Der tar han ofte ut dyr når han går på sine ukentlige turer, men først vil han fortelle oss hvor vi trygt kan ferdes i det stupbratte fjellet.
Kvelden kommer og når eimen av raspeballemiddagen legger seg over Kjøsneset sovner noen forspiste jegere inn i den dypeste søvnen som tenkes kan.
Fredagen gryr med kaffe og faxing i en rekordfart. Vi skal møte ZZ-Top kl.0900. Han tar oss med langt inn i fjorden, peker og forklarer en halvtimes tid, før han returnerer hjem og etterlater oss alene sammen med den store Bukkene Bruse?
JarleMor og Mr.10 får velge ut hver sin post, mens vi andre skal drive utover fjorden mot postene selvsagt.
Verken poster eller drivere er på plass før Bukkejegeren ser bakspeilet på ett dyr som slentrer oppover i skogen. Når hendelsen blir kunngjort over radioen, tenker Mr.10 sine tanker: ”Jeg er lost in space”
Og det er helt riktig, for på vei oppover i den skogvokste lien ser vi så mye spor etter dyr som knapt noen av oss før kan ha sett!
Som øverste driver hører Presidenten melding om et steinsprang like forut. Han stopper opp noen sekunder, finner retningen og ser nedover mot BigBore. Og der! På høyde med BigBore kommer en kolle! Han melder i fra på VHFen, og like etter får han flyttet hånden over på Brnoèn, avsikrer og stirrer ned i krattet hvor han sist så dyret. Så skjer akkurat det en jeger kan drømme om, ut av buskaset kommer kollen. Den stopper opp - helt blottet for skog! Drønnet fra 30-06 ljomer bortover lien, og før ekkoet har lagt seg kommer det et nytt drønn! Denne gang fra BigBore sin rifle. Med fire rykende kulehull i kroppen er ZZ-Top kollen i de evige jaktmarker for enge siden.
Vi konkluderer med at vi er eksperter til å planlegge lange drev. Terrenget blir heretter kalt borettslaget til ZZ.
Riverdance er på sin plass og 20 minutter senere er dyret avlevert hos jaktleder.
BHCèrne gjør unna litt Bertilprat og vasking av hytten i en fart. BigBore takker for seg, han samler fremdeles på goodwill poeng og vil hjem. Elgjakten starter neste uke og det betyr at det går 8-9 dager med trekk fra goodwillkontoen.
Bertil Hunting Club laster opp Mitzubishien med 20 sekker ved som Knut Knurr Jr. selger billig.
Vi må avslutte jaktuken på en verdig måte – skytekonkurranse på Vikafjellet.
Neste år blir det ingen jubileums jakt, for det har Bukkejegeren til de grader klart å rette på .
Når vi manglet KoSèn pga. en ferietur til Istanbul, der han har med seg en bærbar ett hullsbane,
og at det garantert blir Hole In One hver dag. Skjønner vi alle at hullet skal lages en helt annen plass i 2003! Og det skal lages av KoS i Jølster!
Og det skal feires med eget BHC flagg!
